Anmeldelse: Hide and Shriek


Bilderesultat for hide and shriek

 

Hide and Shriek er et spill utenom det vanlige, det er et online 1 mot 1 fps spill, der du skal være førstemann om å finne x antall kuler i din farge (blå/rød) før tiden går ut for å vinne runden.

Synes du det høres helt vanlig ut sa du? Vell, da kan jeg fortelle deg akkurat hva som skiller Hide and Shriek fra de fleste andre spill, i dette spillet er det ikke nok å samle disse kulene, du skal også sørge for at motstanderen din ikke får samlet sine kuler før deg.
Du finner forskjellige runer(eller feller for å si det slik) som du kan plassere på gulv, dører osv som motstanderen din aktiverer ved å gå seg på osv og ikke bare mister h*n kulen som de bærer på, men får også en helt uventet jumpscare!


Og, jeg har utelatt en morsom detalj, dere er begge to USYNLIG for hverandre, så du ser aldri hvor den andre befinner seg fra tid til annen, og dette er med på å bygge oppunder den skumle stemningen der du leter etter kuler for å bygge opp poengsummen din, og helt plutselig dukker det opp en hodeskalle rett foran ansiktet ditt, eller du blir kastet i et sort hull, et skjellet som kommer fram og hyler osv, det er ganske mange forskjellige feller du kan legge ut for å ødelegge for og skremme vettet av motstanderen din.
Du kan også stå og vente i en gang, og bare smelle med skapdører for å gjøre den andre nervøs for lyder rundt seg!

Bilderesultat for hide and shriek


Kulene du leter etter og samler på skal dessuten fraktes bort til en slags alter stein for å få godkjent poengene dine, og denne forsvinner for hver kule du legger i den, så hver gang du finner en ny kule, må du begynne å lete etter hvor den nye steinen befinner seg, og når du beveger deg rundt,  er kulen du bærer på synlig, slik at motstanderen din kan se en flyvende kule som flyter rundt på brettet.
Det er da du kjenner at pulsen øker, fordi du har ett angrep på lager tilegnet spacebar knappen som du sender på motstanderen din i form av en hodeskalle som ikke bare skremmer vettet av dem, men også sørger for at de mister kulen de bærer på.

Denne hodeskallen kan du tilpasse etter eget ønske da du låser opp nye visuelle effekter du kan sette på den, og det er alt fra nye øyer, hodepynt, horn og om du føler for det så kan du få et flyvende hode lignende de to siste respektive presidentkandidatene i USA(Trump og Clinton).

Bilderesultat for hide and shriek

Jeg har spilt mange runder mot min samboer, noe som har endt i mange banneord, roping og latter hver gang noen gikk inn i en felle. Det er virkelig å anbefale å spille med noen du kjenner, da dette bidrar til å bli mer morsomt enn om du spiller mot en tilfeldig spiller på nettet.
Den visuelle stilen er også veldig pen og se på når du tenker på hvor lite dette spillet koster(ca 50kr på steam)
Lydbildet er også med på å bygge opp stemningen og intensiteten i spillet, og jeg kan trygt anbefale deg, vil du ha det beste utav spillet, bør du spille med et par gode hodetelefoner, da er det skikkelig morsomt og da blir du skikkelig skremt også, noe som er halve moroa!

 

Bilderesultat for hide and shriekHide and Shriek er laget av norske FunCom, og er et lite men morsomt spill som skiller seg ut fra de andre online  spillene som er på markedet i dag med den kreative 1vs1 modusen der du skal gå all inn for å skremme motstanderen din for å vinne kampen.
Det eneste som trekker litt ned for min egen del er at det i skrivende stund bare er ett brett du kan spille på, så håper utvikleren kan komme med flere brett i en oppdatering i fremtiden.
Jeg vil anbefale alle som er glade i litt skrekk og masse moro å prøve det ut, vertfall til en så lav pris så kan du få mange timer med moro.

+flott visuell stil
+fin pris
+ et lydbilde og effekter som får deg til å sitte på vakt hele tiden
+Morsomt gameplay
+gøy med mange tilpasningsmuligheter for hodeskallen du sender mot motstanderen

- kun ett brett, så kan bli fort repeterende
-flere spillmodus?

 

Legger ved youtube trailer til spillet så dere kan få en liten smakebit på hvordan det fungerer.
Har dere prøvd spillet? legg igjen en kommentar og fortell hva dere synes da :)


spillet er sponset
bilder: google

#hideandshriek #pc #steam #nikra.blogg.no #horror #fun #scary #spillmagasinetreview #anmeldelse #funcom
 

Anmeldelse: Goat simulator bundle

Bilderesultat for goat simulator

På tide å legge vekk saltsteinen og bli den alfa-geiten du alltid har drømt om å være!

I Goat Simulator pakken får du det originale Goat simulator og tillegspakkene Goat MMO simulator og GoatZ,
og selv om de har likhetstrekk er de å regne som tre forskjellige spill utifra hva gameplayet innebærer.

I originalen tar du på deg rollen som en geit, ja, en geit. Primæroppgaven din er å skape så mye kaos og hærverk som overhodet mulig, du får poeng etter hvor flink du er, og du kan skape ganske store poengsummer om du er flink til å lage komboer.Bilderesultat for goat simulator

Som en geit har du ikke et arsenal av våpen, utstyr og slik, men du har hodet ditt og tungen din. Men det er mer enn nok.
Du kan for eksempel sleke til deg et menneske, slenge dem inn i en karusell og se kaoset ditt utfolde seg.

Du får to brett med på denne modusen, og ,selv om du kan regne med å oppleve noen veldig morsomme stunder blir opplevelsen fort ganske repetiv når du føler du har ødelagt biler, mennesker og små bygninger x antall ganger.

 

GoatZ er en slags parodi på spillet DayZ og er en overlevelsesmodus etter et virusutbrudd, som du selv er med på å spre rundt.
Du må finne mat og helse for å holde deg i live dag for dag mot de farlige zombiene som lurker rundt.
Men det ironiske er jo at når du breker så infiserer du vanlige mennesker så de blir zombier, og de du dreper får du helse av ved å spise hjernen deres.Bilderesultat for goat z ps4


Denne modusen kan oppleves ganske vanskelig mot typen "spyttende zombier" fordi kontrollene er ikke veldig presise, og undertegnede har gjentatte ganger dødd på en av de første dagene på grunn av at jeg ikke har truffet zombiene med hodestanging før de har senket all helsen på geita mi.

 

I Goat MMO simulator skinner spillet skikkelig, dette er uten tvil den beste delen av hele pakka.
Her starter du med å velge deg en klasse slik som du gjør i ethvert MMO spill, Tank, rouge,hunter osv derav alle geitene har sine spesielle ferdigheter.Bilderesultat for goat mmo simulator

Men det morsomme her er at utviklerne har gjort en super jobb med å få alt til å ligne på et online spill med en fiktiv chat som går, fiktive spillere som beveger seg og slåss på villmarken osv.
Her får du servert en ganske stor verden som er fylt opp med oppdrag for deg å fullføre, og de handler om alt fra å hente små verdifulle gjenstander for folk til at du skal beseire fiender.
Oppdragene varierer veldig mye, og folka du møter på har ganske morsomme grunner til hvorfor de ønsker ting utført.

Noen av de felles tingene som er med i alle tre pakkene er at alt kan spilles i lokal samarbeidsmodus med opptil 4 spillere på en skjerm, har selv testet med to spillere, og det var mere morsomt enn å spille alene.
Samt du kan også legge til diverse mutatorer som påvirker hvordan du spiller, slik som en jetpack du kan (prøve) å fly med,
dragebrøl, dobbel-hopp og mye mye mer som du låser opp gjennom spillets gang.

Bilderesultat for goat simulator ps4

Om du vurderer å kjøpe dette spillet, så anbefaler jeg originalen og mmo simulatoren, GoatZ kan være gøy, men er mest frustrerende og til tider kjedelig.

Det finnes rom for gjennspillbarhet med venner på de andre modusene, men spiller du alene blir det nok ikke så langvarig moro over lengre tid, men da er det fint at pakken koster ikke så altfor mye.(Ligger vell på rundt 200kr+-)

Jeg vil konkludere med at denne pakken får terningkast

 

Spillet er sponset av Coffee Stain Studios

#goat #simulator #bundle #review #ps4 #Xbox #one #pc #anmeldelse  #spillmagasinetreview #nikra

Anmeldelse: Manual Samuel

Bilderesultat for manual samuel

 

Har du tenkt over alle de forskjellige oppgavene kroppen gjør for deg daglig uten at du tenker over det?
Pusting, bevegelse av armer, ben, blunking osv

Tenk deg at du en dag må gjøre alt selv, manuelt i 24 timer!

 

Nettopp dette er utgangspunktet for det nye indie-spillet Manual Samuel fra det norske spillselskapet Perfectly Paranormal.

Samuel er en bortskjemt rik ung mann, som tar alt for gitt, fordi han er kjekk, rik og har aldri måtte løfte en finger for å få noe gjort.

Men når han blir påkjørt en dag og havner nede i helvete, hvor han møter døden, blir han møtt med en avtale han ikke kan si nei til.
Samuel får returnere tilbake i live, HVIS han overlever 24 timer hvor han er nødt til å gjøre alle kropsfunksjoner manuelt!
Dette høres jo greit ut egentlig, men du merker fort hvor mange ting vi mennesker gjør på en gang som vi aldri tenker over.

Bilderesultat for manual samuel

Døden er egentlig en ganske ålreit fyr


Du starter døgnet med at Samuel skal gå opp trappen og inn på rommet sitt for å kle på seg, og allerede der begynner utfordringene. du bruker R2 og L2 (testet på ps4) til å bevege hver fot,enkelt nok, men så må du bruke piltast opp for å holde ryggen din oppreist samtidig som du må passe på at du blunker slik at du kan se ordentlig.
Og da har jeg ikke nevnt at du også har to knapper på kontrolleren for inn- og utpust som du må trykke alternativt på for at ikke Samuel skal bli kvalt!

Bilderesultat for manual samuel

Det kan fort bli vrient å holde styr på alle kropsfunksjoner

Hvis du synes dette hørtes hektisk og vanskelig ut, så kan jeg betrygge deg med at du får en real utfordring her altså, det er bare å holde tunga rett i munnen hele tiden!
Spillet er utfordrende nok i samarbeidsmodus der du kontrollerer færre funksjoner, så det å spille gjennom Manual Samuel alene vil nok gi deg en utfordring som du kan sitte med en god stund fremover mot jul.

Jeg testet spillet i samarbeidsmodus hvor du får velge hvem av du og partneren din som skal kontrollere hvilke kropsfunksjoner og det førte til flere timer med både glede, latter og skikkelig frustrasjon og banning til tider.

Bilderesultat for manual samuel

For å si det slik, å drikke en kopp kaffe, er ikke så enkelt som det ser ut som for Samuel

 

Selve spillet er ikke stort lengre enn et par timer om man spiller det rett gjennom uten å tabbe seg ut, men selv om det er et kort spill, så er det hysterisk morsomt å spille sammen med en venn eller kjæreste.

Du er nødt til å samarbeide og tenke over alt du gjør for å overleve det gærne døgnet Samuel må igjennom, og jeg vil ikke gå inn på så mye av historiedelen i det, da den må oppleves selv. Det er alle de morsomme øyeblikkene som virkelig får dette spillet til å skinne.
De ulike karakterene er morsomme og gjennomtenkte med godt stemmeskuespill og godt manus, den visuelle håndtegnede stilen passer perfekt til spillet, og humoren er helt på topp gjennom hele spillet.

Jeg tror jeg var igjennom nesten hele følelseaspekteret gjennom Manual Samuel, men stort sett storkoste jeg meg gjennom denne nydelige indie-pærlen.

Jeg gir spillet terningkast:

Bilder hentet fra google

 

#spillmagasinetreview #nikra #indie #Perfectly #paranormal #manual #samuel #pc #ps4 #steam #xbox #one #anmeldelse

Anmeldelse: Pokémon Super Mystery Dungeon

Er dette virkelig supert eller bør Pokémon pensjonere seg fra utforsking av grotter?

Super Mystery Dungeon er det fjerde spillet i spin-off serien til Pokémon, og siden jeg ikke har prøvd de forrige titlene i denne serien satte jeg meg ned med helt blanke ark og minst mulig med forventninger.

Dette er et Roguelike* rollespill, der du spiller et menneske som plutselig våkner opp som en Pokémon uten å huske noen ting om hva som forårsaket denne forvandlingen.

Første gang du starter spillet blir du stilt en rekke spørsmål som du blir bedt om å svare ærlig på for å avgjøre hvilken pokémon som passer din personlighet av de 20 du kan velge mellom.
Det samme gjelder for hvem som blir din utvalgte partner gjennom spillet, men om du skulle være helt uenig med den som blir valgt for deg kan du selv velge din favoritt, både for deg selv og kompanjongen din!

Du støter fort på noen slemme pokémon kalt Beheeyem  som jager deg til du kommer bort til en annen pokémon som er vennlig, Nuzleaf.
Han hjelper deg bort fra de slemme Beheeyem og inn i den første Mystery grotten hvor du lærer deg grunnmekanikkene for hvordan du kontrolerer spillerne og hvordan kampsystemet virker.

Etterhvert som du kommer gjennom den første grotten og har lært litt av det grunnleggende kommer du frem til landsbyen Serene, som du kommer til å tilbringe det meste av tiden din i når du ikke er ute på oppdrag.

Der blir du fort ansett som et barn og blir satt til å gå på skole, hvor du blir kjent med flere andre pokémon som du lærer å kjenne gjennom spillet. Deriblandt en av dem som blir din beste venn og partner.
Hvilken pokémon det er kommer an på hvordan du velger når du starter spillet første gang.

Rundt omkring i Serene kan du møte mange forskjellige pokémon du kan prate med, og noen av de kan tilby hjelp til deg på veien videre, en av dem kan lære deg å glemme angrep du har lært slik at du kan huske angrep du har valgt bort, og en annen pokémon driver en butikk som du kan kjøpe og selge gjenstander som du kan bruke til hjelp i grottene du utforsker.

Du merker fort at utviklerne har gått for en barnlig(merk ikke barnslig) stil, alle du prater med har sin egen personlighet og det er lett å bli litt sjarmert av disse skapningene, og det er et rikt persongalleri.

Kontrollsystemet kan virke veldig innviklet i starten da flere av knappene har forskjellige funksjoner som kan virke på bevegelse, eller meny for angrep når du er i kamp.
Men du kan trøste deg med at etter et par timer så sitter det ganske godt i fingrene, så du trykker på de forskjellige knappene uten å tenke over det.
Og du gjør som regel ikke noe skjebnesvangert feil om du skulle trykke feil.

Når du først går inn i en grotte såkalt "Mystery dungeon" i spillet så er det hovedsaklig en av to grunner, enten skal du redde en pokémon eller hente en tapt gjenstand eller skatt for en annen pokémon.
Og det er her du må sitte med tunga rett i munnen, for når du befinner deg i en grotte så er hele verden rute-basert så du beveger deg fra rute til rute, og hver rute du beveger deg på er en "runde", noe som betyr at fiendene dine gjør det samme.(Tenk sjakk, kampsystemet i Heroes of might and magic osv)

Du blir sterkere og lærer nye angrep etterhvert som du går opp i ny level eller nivå om du vil, dersom du er kjent med hovedserien til Pokémon spillene er ikke dette noe nytt.
For hver gang du lærer et nytt angrep er du nødt til å velge bort ett av de fire du har fra før da hver pokémon kun kan lære 4 forskjellige angrep hver.

Dersom en fiende er i samme rom som deg, vil den bevege seg mot deg for hver rute du beveger deg, så her må du være taktisk, du ser kartet utfolde seg på den nederste skjermen  etterhvert som du oppdager nye rom og fiender i samme rom er markert med røde prikker som du kan se komme nærmere for hvert skritt du tar.

Da er det greit å tenke ut hvordan du vil gå frem med tanke på plassering slik at du og dine hjelpere(som du kan ha flere av) står klare slik at alle kan angripe samtidig. For det er slik at mange angrep bare kan skade fiender en rute unna, mens andre angrep kan påføre skade lengre unna.

Gjenstander er virkelig med på å øke sjansene dine for å lykkes, du bør passe på at du har nok av eliksirer for å fylle opp PP til angrepene dine, epler for å unngå sult som fører til helsetap, og helse gjenstander for å holde energien din oppe for å nevne noe.
Det er også masse andre gjenstander som kan påvirke status til fiender som f.eks få de forvirret slik at de angriper i feil retning, i søvn så de ikke er i stand til å angripe, brannskader og gift osv.
Det kan avgjøre liv og død under de mest hektiske kamper.(Undertegnede har tatt mange pauser pga litt for dårlig utnyttelse av slike gjenstander)

Jeg må påpeke at spillet bruker litt for mange timer i starten på opplæring, og obligatoriske grotter du må gjennom der du bare kan spille med partneren din, så jeg følte ganske lenge at dette var et spill jeg ønsket å like, men ikke helt innfridde.
Men etter flere lange timer så får du en mystisk gjenstand som heter Connection Orb som gjør at du får velge litt selv hvilke redningsoppdrag/skatteoppdrag du ønsker å ta basert på vanskelighetsgrad og egeninteresse.

I starten får du ikke velge mellom så mange, men etterhvert som du klarer oppdrag på oppdrag får du kontakt med flere forskjellige pokémon som du kan ta med deg på laget ditt, og valgmulighetene blir mye bedre.
Da begynte spillet å bli interessant for min del, og mer underholdende.

Da har du også muligheten til å velge oppdrag som du har en grei sjanse til å klare uten at du dør underveis, slik at du bygger deg opp og blir sterkere for de mer krevende oppdragene.

Rent teknisk presser ikke Super Mystery Dungeon 3DS til sitt ytterste når det kommer til grafikk, men pent er det allikevell, alle omgivelsene du kommer til er fargerike og alle pokémon er i 3D og fantastisk designet med gode animasjoner.
Men det skal sies at etterhvert som du har vandret gjennom en del grotter på oppdrag og sett de forskjellige stedene og omgivelsene spillet har å tilby, så føles ikke den tilfeldige genererte grottedelen så veldig tilfeldig for hver gang du må starte samme grotte på nytt, fiender har fått en ny plassering, og en del vegger og rom har endret litt på seg, men det er ikke så stor forskjell, men du bør alltid sjekke kartet på underskjermen for å ha litt kontroll på hvor du er og se om det kommer fiender snikende bak deg.

Men det er ikke ødeleggende for spillet av den grunn, du har et lydspor som er utrolig bra, det setter stemningen i hver grotte, og jeg kan anbefale et par gode hodetelefoner, det gjør opplevelsen mye bedre enn hvis du bare hører på den litt flate lyden fra konsollens egne høyttalere.
Dialogen med andre pokémon begrenser seg hovedsaklig til ren tekst, men det er noe med spill som kommer fra Nintendo, de klarer utrolig nok å presse ut sjarm og personlighet gjennom tekst bare man er tålmodig og liker å lese dialog.

Til oppsummering  er Pokémon Super Mystery Dungeon et underholdende spill om man kan spille seg gjennom de timene det tar i starten før spillet virkelig åpner seg opp og viser hva det har å by på, det er bare litt dumt det skal ta så lang tid, undertegnede mistet litt motivasjonen ett par ganger.
Det har også litt med at de grottene du må utforske i starten føltes påtrengte og at fiendene i starten virket å være på et mye høyere nivå enn du selv var, og at du ikke kunne velge lettere oppdrag for å bygge opp nivået ditt var merkbart.
Jeg håper Nintendo tar lærdom av det dersom det kommer flere spill i serien, for det finnes mye potensiale her.

Super Mystery Dungeon får en sterk terningkast:

 

*Roguelike: En undersjanger i rollespill sjangeren, som involverer tilfeldig genererte gruver hver gang du besøker de, tur-baserte kamper og permanent død for spilleren for å nevne korte trekk om denne sjangeren.

 

#nikra #anmeldelse #Pokémon #super #mystery #dungeon #nintendo #3ds #spillmagasinetreview

 

 

 

 

 

 

 

 

Anmeldelse: Shadow Puppeteer

Shadow Puppeteer er et spill som vil være nyskapende og gi deg en samarbeidsopplevelse som du ikke har vært borti før.
Men innfrir spillet, eller er det best å slukke alt lys og la skyggene forsvinne i mørket?

En sen høstkveld sitter en gutt og leker med et leketog i en liten koselig landsby, men en mystisk person med en magisk spilledåse nærmer seg denne landsbyen for å stjele alle skyggene som er der.
Gutten og skyggen hans blir separert fra hverandre, men før skyggen hans forsvinner knekker sveiven på spilledåsen til denne skyggemesteren og han rømmer landsbyen

Historien i spillet blir fortalt hovedsaklig gjennom videosekvenser gjennom spillet.
Når du spiller så er det lett å glemme at spillet har en historie da den ikke blir satt så stort fokus på,
Men det gjør ingenting siden historien ikke er så viktig som selve spillbarheten.

Spillet er av platformer sjangeren, blandet med problemløsing.
Sarepta Studios har utviklet Shadow Puppeteer med samarbeid i tankene, spiller du sammen med en venn styrer en av dere gutten som kan bevege seg i tre dimensjoner på banene, og den andre skyggen som beveger seg langs skyggene på veggene i to dimensjoner.
Spiller du alene derimot, har du full kontroll på begge to samtidig på den kontrolleren du bruker.

Jeg har selv spillt spillet både alene, og sammen med en venn for å se om det går an å spille gjennom det hvis du ikke skulle være så heldig å ha en venn i nærheten til å spille med deg.
Det jeg kan konkludere med er at jeg hadde ikke noe problem med å spille alene, det var enkelte sekvenser jeg måtte prøve flere ganger fordi jeg tabbet meg ut og enten hoppet med feil person, eller glemte å løpe med den rette  for å nevne noen eksempel, så det er bare å ha tunga rett i munnen om du skal spille alene, så går det helt fint.
Kontrollmessig så er ikke plattformingsdelen der du styrer gutten like presis som i Super Mario-spillene, så jeg har mange ganger ment å hoppe fra en plattform til en annen eller opp på en ny plattform og bomme fordi det ikke er så enkelt å se hvor du lander.

Men det skal nevnes at det er først når du spiller med en venn at spillet er på sitt beste, den gode følelsen av å spille sammen foran tv'en med en kompis/veninne og gjøre deres beste for å samarbeide, og tenke ut sammen hvordan man skal løse oppgavene for å komme seg videre til neste bane.

Du vil bli utfordret til å tenke litt mens du spiller, for spillet leker med både gravitasjon og lys når du skal bevege deg og skyggen din, og utover i spillet får du forskjellige egenskaper som åpner nye muligheter for å løse oppgaver på.
Du får blandt annet  en skyggesaks til å klippe skyggen av tau, og en bombe til å sprenge skyggevegger som også fjerner de virkelige veggene slik at du kan komme deg videre der det en gang var blokkert, men alle egenskapene kommer litt for langt ut i spillet, du føler ikke at du får brukt dem særlig mye før spillet er over.

Om du er lidenskapelig opptatt av samleobjekter i spill, kan jeg trøste deg med at du har mange lysende kuler å samle på her, det er to typer, en kule som gutten kan samle og skyggekuler som skyggen kan samle, og om du skulle dø i et forsøk på å få tak i en kule så kan jeg trøste deg med at de du klarer å fange selv om du dør i fallet beholder du.
Kulene har ingen verdi i seg selv utenom statistikk på hvor mange du har samlet, så det er ingen spesiell motivasjon for å samle de om man håper de skal låse opp eller gi deg noe av verdi i spillet som oppgraderinger og lignende.

Tempoet gjennom spillet er litt for tregt, det starter rolig så du får lært deg de grunnleggende mekanikkene, og utenom noen kamper mot hovedfiender i spillet så øker ikke tempoet merkverdig i det hele tatt

Musikken i spillet er behagelig å høre på, den setter stemningen og det er fort gjort å begynne å nynne på hovedmelodien hvis man spiller lenge om gangen.
musikken endrer seg også dynamisk i forhold til tempoet i spillet, så de gangene spillet krever raske beslutninger som avgjør liv eller død hjelper musikken til med å øke stressnivået i samsvar med spillet.

Visuelt er ikke Shadow Puppeteer noen direkte konkurrent mot de store AAA-spillene fra de aller største studioene i industrien, dette er et spill som er lagd på et mer begrenset budsjett.
Men det er på ingen måte et stygt spill, alt ser veldig enkelt ut av animasjoner og omgivelser, men det er noe sjarmerende over stilen de har brukt, litt barnlig men samtidig prøver spillet å virke mørkt og dystert.

Omgivelsene varierer heldigvis fra område til område, og selv om du starter i en mørk kjeller tar det ikke lange tiden før du befinner deg i mer skogkledde områder, baner dekt av snø og industrielle områder som får en til å tenke på den industrielle tiden på 1800-tallet i London.

Min konklusjon er at Shadow Puppeteer er et spill som har vist at det vil så mye, men det har enda litt å gå på.
Du kan spille gjennom hele spillet på under 10 timer dersom du ikke står fast særlig lenge på hver bane.
Spillet har sin store styrke i underholdningsverdien det gir når du spiller sammen med en venn, men det når ikke helt opp til toppkarakter.

Jeg velger å gi spillet en sterk 4

 

#spillmagasinetreview #Nintendo #WiiU #Sarepta #studio #Hamar #game #collective

Anmeldelse: Among The Sleep

 
Da har jeg fått på meg pysjen, smokken er i munnen og jeg er mett etter å ha spist kake på 2års dagen min, mamma nynner på trollmor har lagt sine 11 små troll, og jeg er klar for å sove og drømme søtt...eller?

Among The sleep er et nytt spill fra det Hamar-baserte spillstudioet Krillbite AS, og er et psykologisk skrekkspill der du spiller som en 2 år gammel gutt.

Spillet begynner med feiring av 2årsdagen til gutten du styrer, men blir avbrutt av noen som banker på døra, og moren din går bekymret bort til døren.
Du hører hun er fortvilet når hun snakker med den som står i døren,
før hun kommer tilbake til deg med en pakke og prøver å leke glad når hun snakker med deg.


 

Du blir båret opp til soverommet ditt, der får du leke litt og lære deg kontrollene,
før moren din kommer og legger deg ned i sengen for å sove.
Men søvnen blir fort avbrutt av at noe drar bamsen din ut av sengen,
rett før hele sengen din blir velvet over og du ramler ut på gulvet, alt er mørkt, torden slår og herjer utenfor og mens du krabber rundt i huset oppdager du at noe er ikke som det skal...
Hvor er mamma?


Gjennom spillet har du med deg bamsen din som heter Teddy, han er en veldig god følgesvenn, han lyser opp litt rundt deg i mørket når du trykker han inntil deg, men du beveger deg ganske sakte når du går oppreist.
Legger du deg ned og krabber beveger du deg mye raskere,
men da på bekostning av at du ikke har Teddy til å lyse opp for deg.


Among the sleep viser sitt sanne jeg ganske tidlig, dette er ikke så søtt og uskyldig som man får inntrykk av når det starter.
Det blir mørkt, skumle lyder og skjermen flimrer skikkelig til tider.
Leker ligger strødd omkring, dører knirker og andre skikkelser truer i mørket, det kan være skummelt nok i seg selv,
men når du er 2 år gammel og ikke har noe å forsvare deg med er plutselig alt sammen mye skumlere!
Er det noe Krillbite fortjener skryt for, så er det nettopp det å spille på frykten for det ukjente som vi alle sammen har i oss.
Jeg har selv blitt skremt av bare lyder i spillet, og funnet meg selv i å gjemme meg under nærmeste stol eller seng for å få klarhet i hva som foregår rundt meg!


Spillet lider litt av stive animasjoner og litt stive ansiktsuttrykk, men det er ikke ødeleggende for opplevelsen siden du er for det meste alene gjennom spillet.
Den visuelle stilen er ganske enkel og vinner ingen pris for å være superrealistisk, men det er gjennomført og ser greit ut.
Stilen kan sammenlignes med spill fra TellTale sine pek- og klikk spill på den måten at grafikken er veldig enkel men den funker fordi det er selve spillbarheten og stemningen som gjør spillet så bra som det er.

Verden som du beveger deg rundt i er veldig kreativt designet, og det er veldig varierte omgivelser gjennom spillet, du kan gå rundt hjemme i huset ditt en god stund, og så kan du på neste brett befinne deg på en forlatt lekeplass i nattens mørke, med skummel barnelatter som høres i det fjerne.
Det mangler ikke noe på leveldesign og fantasi, utviklerne her har gjort en god jobb i å designe spillet til å se ut som et barns verste mareritt!

Mye av spillet går ut på å løse oppgaver for at du skal komme deg videre til neste brett, og her er det også varierte oppgaver og måter du løser dem på, alle er logiske, og du blir ikke sittende så lenge for å finne ut hva du må gjøre.

Jeg synes Krillbite har gjort en veldig god jobb når det kommer til lydbildet, det er spennende og skummelt om hverandre gjennom hele spillet, og at de klarer å få en vuggesang til å gi deg frysninger sier vell sitt?
Du kan velge mellom norsk og engelsk tale, jeg prøvde meg litt fram med begge varianter i starten, men jeg føler at det var mer innlevelse i den norske dubbingen.

Teddy står for det meste av pratingen i spillet da du ikke snakker selv.
Han kommer med både råd, trøst og beroligende kommentarer når det blir som verst.

Nå skal jeg ikke si at den engelske dubbingen var dårlig, noe den slett ikke er, men følte for min egen del at det passet best å spille med den norske dubbingen.
Among The Sleep er et veldig originalt spill med en fantastisk historie som må oppleves, mye er veldig rart i begynnelsen, men når du nøster opp hva som skjer utover i spillet så lover jeg deg at du blir veldig overrasket over historien.


Innimellom oppgavene og områdene du må komme deg gjennom så kommer du til å oppleve frykten tett på, og du blir garantert skremt et par ganger.
Det eneste jeg kan trekke ned spillet litt på fra toppkarakter er at lengden blir litt kort, jeg spilte gjennom spillet på 5-7 timer uten å stresse meg gjennom det.
Dette er et steg i riktig retning for norsk spillutvikling, og jeg håper vi får flere slike originale spill fra våre spillutviklere her til lands.
Krillbite er vertfall på god vei til å sette Norge på kartet i spillindustrien!

Among The Sleep får terningkast:

 

#Krillbite #norway #norge #ps4 #among #the #sleep #horror ‪#‎spillmagasinetreview

 

Anmeldelse: The Evil Within

Jeg har gått inn i rollen som etterforsker Sebastian Castellanos, klar til å etterforske et massemord på Beacon Mental Hospital,
nok en vanlig dag på jobben...eller?

The Evil Within er et psykologisk overlevelses skrekk spill laget av mannen som står bak den populære Resident Evil serien, så man vet at man har mye skrekkelig i møte!
En veldig kul referanse til RE serien er så enkelt som når du skal åpne en dør, så trykker du X en gang for å åpne døren forsiktig, trykker du to ganger så sparker du døren hardt opp!

Du merker veldig fort at noe ikke er helt som det skal i denne verdenen, du møter ganske fort antagonisten i spillet, Ruvik, en skummel mann ikledd en hvit hette og ganske åpenbart ond!
Du rekker å se et opptak fra et overvåkningskamera at dine kollegaer blir drept av Ruvik før du plutselig blir slått bevistløs.
Som Castellanos er det opptil deg å finne og stoppe Ruvik, og finne ut hva som egentlig har skjedd ved dette mentalsykehuset.

Jeg har ikke lyst til å fortelle så mye av historien i spillet, dette er noe som må oppleves selv, for jeg føler det blir for lett å spoile dess mer jeg sier, så anmeldelsen fokuserer mest på hvordan selve spillet fungerer

Måten du kontrollerer Castellanos på er som de fleste andre spill, det eneste som var nytt for undertegnede var å bruke L1 til å løpe og R1 for å snike.
Det lærer man heldigvis ganske fort å beherske, for det blir veldig mye av begge deler, man må være på vakt hele tiden, hvis du ikke sniker bråker du mer og fiender har lett for å oppdage deg, og fiendene du møter i spillet er ikke av den blyge sorten som gjemmer seg og venter på at du skal komme til dem!

Stemningen er fantastisk i spillet, utviklerne har gjort alt for at musikken i spillet virkelig hjelper til med å gjøre det skummelt og stressende når det vil påvirke deg.
Lydeffektene er heller ikke noe å kimse over, undertegnede har grøsset mange ganger når jeg har gått nedover en korridor, og ant fred og ingen fare fordi det er ingen å se, når det plutselig kan høres alt fra kjettinger som klirrer, motorsag i det fjerne, eller noen som grynter rundt hjørne.

de benytter seg av alle triks for å holde deg anspent fra start til slutt, og det er nesten på det skumleste da du går rundt og ikke hører noe skummelt i det hele tatt, da du sitter der og venter at noe skal skje!

Oppgraderingssystemet i spillet er veldig godt gjennomført, du samler på krukker fulle av grønn væske som gir deg oppgraderingspoeng, som du bruker til å oppgradere Castellanos. Her kan du velge fritt hvordan du vil oppgradere personen din, du kan oppgradere ferdigheter som løpetid, hvor mye helse du har, hvor mye skade du gir ved å slå og hvor mye helse du får ved sprøyter du finner i spillet.
Du kan også oppgradere hvor mye ammunisjon og granater du kan bære på deg til enhver tid, så her gjelder det å oppgradere etter hvordan du spiller spillet.
Ammunisjon er veldig begrenset i spillet, så du kan ikke gå rundt og skyte på alt som kryper og går og forvente at du finner et fullt magasin rundt hjørne, for her er det ikke mye du finner hver gang. Er du skikkelig heldig kan du finne opp mot 6 pistolskudd i en tønne på en gang.

Spillet ser også veldig pent ut, så pent som det grusomme kan se ut, det er veldig detaljerte omgivelser, og fiendene du møter, alt fra vanlige mennesker til veldig stygge monstre av alle typer du kan tenke deg er alle grusomt detaljerte, selv om det ikke er så lett å sette seg ned og beundre dem når de kommer mot mot deg for å ende deg.
Vær effekter og hvordan alt henger sammen ser unektelig bra ut.

Spillet er alt i alt veldig underholdende og veldig skremmende til tider, og en bra historie som fortelles gjennom flashbacks og notater du finner i spillet.
Du sitter hele tiden og tenker på hva som er og ikke er, og blir fengslet til rulleteksten ruller over skjermen!

Jeg gir spillet terningkast 

 

#Bethesda #ps4 #The #evil #within #spill  #anmeldelse #spillmagasinetreview

La LevelUp leve!

I går ettermiddag leste jeg  den triste nyheten om at VGTV har besluttet å legge ned spillmagasinet deres Level Up på VGTV...

Jeg vet at i et firma der det blir neddskjæringer av utgifter, så må noen gå for at økonomien skal balanseres..

Det som er problemet, er at Level Up er/var et engasjerende og kunnskapsrikt spillmagasin.
Alle medlemmene Rune Fjeld Olsen og Karl-Martin Hogsnes fikk med seg bidro alle til programmet med sin unike personlighet og vri på spillnytt og anmeldelser.

For min egen del har jeg ikke klart å finne slikt samspill eller like bra konsept som faktisk knytter seg så godt til fansen sin, eller dekker spill i norsk og internasjonal skala så godt som disse folka har gjort!

I skrivende stund er det en gruppe på facebook til støtte for at Level Up skal få bestå kalt La LevelUP levle og gruppa er snart oppe i 1000 medlemmer!
Jeg vet jeg ikke har så mange lesere, men håper at dere som kommer innom bloggen viser deres støtte og kommenterer at dere har blitt med i gruppa! 

 

#VGTV #Levelup #legges #ned

Nintendo, kan dere lage et ordentlig spill designet FOR amiibo?

Nintendo har hatt stor suksess med deres "toys to life" figurer kalt, amiibo, men jeg kan ikke stikke under en stol hvor frustrert jeg er over hva amiibo figurene tilbyr i de spillene som støttes av de.

I Super Smash bros kan du levle opp din amiibo figur til å bli en verdig konkurrent eller lagkompis, i Hyrule Warriors får du kanskje en rupee eller et våpen og i Splatoon låser du opp mere enspiller-innhold bare for å ha nevnt noen eksempler av spill som har implementert støtte for disse figurene.

I Activision sin serie kalt Skylanders, kan figurene du kjøper skannes inn på portalen du får med, og da blir de en karakter du kan spille som gjennom spillet, og hver av figurene du kjøper har sine egenskaper og styrker som jeg har skjønt (rett meg om jeg tar feil).

Bilderesultat for amiibo

Helt siden amiibo ble lansert har drømmen min vært et spill der Nintendo utnytter alle spillverdenene sine og lager et, kall det gjerne "Nintendo Universe" eller noe.
Gjør det til et spill, der du har mulighet til å velge, vil du spille gjennom spillet som Mario kan du gjøre det, og bruke hans styrke til å hoppe og sprette omkring, eller kanskje du vil spille som Link og bruke sverd og pil og bue? eller Samus og bruke armkanonen din til å plaffe ned fiendene dine i spillet!

Nintendo har jo så mange verdener  de kan smelte sammen til et veldig stort spill, de kan lage en story med en ny skurk som vil ødelegge universet, og det er opp til deg å bekjempe denne skurken og redde universet.
Gjerne legge til drop-in coop for 2 eller flere spillere samtidig, og/eller online hvor du sømløst kan hoppe inn i et spill med en venn og spille sammen, og alle kan være hver sin unike figur.

De har jo så mye å hente fra ip'ene sine, så jeg skjønner ikke hvorfor dette enda ikke har skjedd?
Det har jo blitt solgt over 20 MILLIONER amiibo-figurer, så det er et godt grunnlag for å lage noe kult.

,Nintendo, hør min bønn!

Har dere noen tanker om amiibo i spill? kommenter gjerne så jeg får se hvilke tanker dere har =)

 

#nintendo #amiibo

The Legend of Zelda: Twilight Princess HD

Nintendo valgte å vise frem en HD port av The Legend of Zelda: Twilight Princess under forrige ukes Nintendo Direct, 

Check Out The European Box Art For The Twilight Princess HD Bundle

og jeg må si jeg er VELDIG gira på det :)

Spillet ser stort sett likt ut som originalen på Wii/gamecube, bare med HD-oppløsning samt litt oppgraderte teksturer.
Men dette gjør ingenting for min del, for jeg gleder meg som en unge til å spille Twilight Princess en gang til i bedre oppløsning på min Wii U!

Og det er ikke alt, de annonserte også en Wolf Link amiibo med Midna sittende på, og den var etter min mening veldig kul, og blir nok garantert et kjøp selv om jeg ikke har blitt bitt av amiibo-basillen sålangt. Dette av to enkle grunner:

1: de er faktisk dyre om man skal kjøpe flere enn en :)

2: Jeg føler ikke de gir noe spesielt til spillene som støtter amiibo som gjør at jeg MÅ ha de.

Twilight_Princess_HD_Amiibo_Bundle_Box_Art

Hva tenker du? Skal du kjøpe Twilight Princess når det kommer 4.mars neste år?

Bilder: google

 

#nintendo #direct #Zelda #twilight #princess #wolf #link #amiibo

Anmeldelse: Star Fox 64 3D

Har du det som skal til for å redde Lylat-systemet fra den gale vitenskapsmannen Andross?

Andross har nok en gang satt i gang en plan for å ødelegge Lylat-systemet og det er opp til deg, Fox Mccloud og ditt Star Fox lag bestående av Falco, Peppy og Slippy å redde universet en gang for alle!

Dette er en remake av Star Fox 64 som kom ut på (naturlig nok) Nintendo 64, og Nintendo har gjort en rimelig god jobb her når det gjelder det grafiske bildet, alle modeller har blitt pusset på og gjort mykere enn de var, teksturer har blitt forbedret, og alt ser generelt mye penere ut nå enn det gjorde den gang mtp det tekniske.

Spillet flyter godt, og selvom du merker at spillet ikke er lagd fra bunn til å utnytte maskinvaren i 3DS konsollen, så ser det unektelig pent ut, og 3D effekten gir det hele en ny dimensjon( Pun intended), du føler at asteroider kommer faretruende nær deg, og alle kritiske unnamanøvrer for å holde skipet ditt inntakt er mye lettere med 3D effekten skrudd på, så hvis du liker 3D fra før på konsollen anbefales det varmt å ha denne på mens du spiller Star Fox!

Noe jeg ikke kan anbefale like varmt er den nye alternative kontrollmetoden, for selv om det sikkert kan være gøy, så følte jeg at ved å bruke de gyroskopiske kontrollene mistet jeg mye av den skarpe kontrollen til å svinge raskt unna og unngå fiender og asteroider i forhold til når jeg brukte circle-padden.
Dette er såklart veldig subjektivt, bare så det er sagt.

Musikken i spillet er helt formidabel, jeg fant meg selv sittende mye med headsett eller øreplugger når jeg spilte, bare for å få fullt utbytte av lydsporet, for her er nok et mesterverk av komponist Koji Kondo( som har lagd musikken til mange Nintendo spill).
Effekter og kommentarer fra de andre på laget ditt er også veldig bra, og ingenting er mer morsomt enn når du skyter etter fiendene dine og ved en tabbe treffer dine lagkompiser, og får høre bemerkelser som: "Do i look like an enemy,Fox?"

Rent spillmessig, er dette et veldig lineært spill, du har en fast rute som du følger, der det gjelder om å skyte ned flest mulig fiender på hvert oppdrag, samt finne alternative veier på slutten av banen, og samle power ups som bomber og liv.
Til tross for at det er lineært så tenker du ikke så mye på det når du først spiller, fordi det er så gøy, det er pur underholdning fra start til slutt, slik et spill er ment for å være.
Banene er veldig varierte slik man forventer av et nintendo spill, du har vann, ørken, lava osv, så du blir ikke lei av omgivelsene.

Det jeg kan trekke ned på er at hovedspillet opplevde jeg som litt kort, men du har Battle-modus hvor du kan spille mot dine ekte venner, og en egen score attack-modus der du kan kjempe om høyest poengsum, så det er alltids nok å ta seg til når hovedspillet er slutt.

Nintendo lagde et flott spill med Star Fox 64 som jeg aldri opplevde selv, så jeg er meget glad for at de lanserte denne remake'n til 3DS så jeg og sikkert mange fler kan oppleve mesterverket på ny, eller for første gang

 

Jeg velger å gi spillet et terningkast 5

 

#nintendo #Star #Fox

Har spill skylda?

Gjennom alle år har jeg lest og hørt at spill er skadelig for deg, da tenker jeg hovedsaklig på de mer voldelige spillseriene som Call of Duty, Doom og GTA

.

 

Bilde: GTA V

Det har vært en del saker der barn/ungdom og til og med voksne har utøvd vold, og det har kommet fram i etterkant at de har spilt noen av de nevnte seriene.
Men er det egentlig riktig å gi spill skylda?

Min mening er at spill kan være med på å påvirke følelser, da tenker jeg alt fra glede til sorg, men at en person skal gå fra å være bare en spiller, til å ta et våpen å gjøre ting som du har opplevd i et spill i tro om at det er normalt, der faller jeg av den logiske sammenhengen.

Jeg er nå godt voksen(24), jeg vokste opp med Nintendo og Super Mario noe som ikke er fullt så voldelig siden det er mer tegneserievold, men jeg som sikkert veldig mange andre fant veien til mer voksne spill fort, jeg spilte GTA 2 til playstation sammen med søskenbarnet mitt mange sene kvelder uten at noen av foreldrene våre visste hva vi drev med.

 

Bilde: GTA 2

 

Jeg har også spilt mange spill med anbefalt aldersgrense på 18 år flere år i forveien før jeg var gammel nok, men selv etter å ha gjennomført uttallige ran i GTA serien i mange år, så kan jeg med hånda på hjertet si at det værste jeg har gjort er å "stjele" en godtepose som hadde blitt fylt opp og satt tilbake i butikken mens jeg var på praksis og skulle kaste den i søpla.

Kan jeg virkelig legge skylda på spill for at jeg gjorde det? neppe.. 

Bilde: Super Mario Bros

En ting skal jeg faktisk si meg litt enig i, og det er det med fotorealisme i spill, det blir jo egentlig mer og mer fotorealisme i spill, og volden blir mer realistisk, men vi har lang vei igjen før vi kommer på film-nivå når det kommer til realisme.

Med dette så vil jeg faktisk si meg mer og mer enig i at man bør følge aldersbemerkningene på spill til en viss grad, nå er jeg pappa sjøl til 2 gutter på 1 og 2 år, og jeg kommer til å være mer der for barna mine når det kommer til spill enn det mine foreldre var, det er ikke slik at de ikke brydde seg, men de var uvitende.. noe jeg tror mange andre foreldre også er.

Nå har 2åringen fått lov til å spille litt på Nintendo 3DS og Super Mario i veldig små doser av gangen, jeg sitter alltid i nærheten når han får lov til å spille for å være behjelpelig hvis han trenger hjelp.
Med årene så kommer jeg til å se an hvordan de takler forskjellige spill og velge spill de får lov til å spille og ikke sammen med dem.

Det værste jeg opplever som spiller selv (foreldrefølelsen ekskludert) er det å spille på nett i et spill med 18årsgrense og høre på headsettet en 8-10 åring "rope kommandoer til laget mitt om hvordan vi skal gå frem for å drepe motstanderne"...

Om det er noen foreldre som leser dette vil jeg oppfordre dere til å følge bloggen til Bernt Erik Sandnes:
http://bernteriksandnes.blogg.no/

Han skriver veldig informativt om spill og hvorfor det er bra å spille, samt holder et foredrag jeg har enda til gode å oppleve kalt "Spill er sunt"

Gjerne kommentar hva du tenker om temaet og evt om det er et tema du vil jeg skal skrive om :)

Bilder: Google

#Call #of #Duty #Super #Mario #Doom #Nintendo #Sony #pc #Microsoft #xbox #playstation #vold #i #spill

Min Top 5 liste over spill jeg ser frem til 2016

Her har jeg laget en liten topp 5 liste over spill jeg skal ha i 2016 :)

 

1.The Legend Of Zelda Wii U

 

 2.Uncharted 4: A thieves End

 

3.Star Fox Zero

 

4.Doom

 

 

5.Ratchet & Clank remastered

 

 

 

#games #spill #ps4 #Sony #nintendo #wiiu #zelda #uncharted #doom #Star #fox #Ratchet #and #clank #2016

SpillExpo 2015

Hellu!

I helgen bestemte jeg meg for at jeg skulle ta turen innom SpillExpo i Lillestrøm, fikk ordna barnepass og dro med meg kjæresten og lillebroren hennes.

Det var veldig mange folk der, og det jeg likte veldig godt var at det ikke bare var "stereotypiske" nerder der, men alt i fra unger med foreldre, ungdom til godt voksne mennesker som hadde samlet seg for å dyrke sin store lidenskap for spill!

 

Det var utrolig gøy å se alt de hadde der, det var noe for enhver smak,
enten du er ute etter å spille/kjøpe noe til de mer retro spillkonsollene dine som f.eks: NES, SNES, GameBoy osv

eller om du bare har lyst til å kle deg ut i klær og effekter til favoritt spillfigurene dine så kunne du det også :)

Jeg tok ikke med meg så mye penger, men endte opp med å kjøpe et fullt Super Mario kostyme til min 2 år gamle sønn! (som ble veldig godt mottatt)

Det store høydepunktet mitt med besøket var det å se redaksjonen bak LevelUP fra VGTV, jeg håpet å få tatt bilde med gjengen, men måtte nøye meg med å få tatt et bilde sammen med Rune,og han er en veldig koselig person bak kamera også, fikk snakket noen ord med han før jeg tok bilde som dere kan se her :)

Fikk også prøvd Occulus Rift hos en folkehøyskole ,jeg ikke husker navnet på desverre.
de hadde en demo av et spill de lager kalt "Couch Knights" og det var veldig morsomt til tross for at det bar preg av å ikke være et ferdig produkt :)

Det var veldig mange norske indie utviklere der blandt de store som Microsoft og sony, og det varmet mitt spillhjerte, det å se at Norge har mer å by på enn bare Kaptein Sabeltann og Josefine :)

Ønsker alle lykke til med spillutviklingen, og håper jeg ser mange av de spillene der på PC eller konsoll de neste åra :)

 

Alt i alt tror jeg at jeg kommer til å dra neste år også!

Var noen av dere der, og hvilke inntrykk hadde dere av messen i år? :)


#Spillexpo #2015 #Lillestrøm #gaming #sony #ps4 #Microsoft #xboxone #occulusrift #levelup

Les mer i arkivet » Desember 2016 » November 2016 » Oktober 2016
hits